fredag 15. juli 2011

Et lite tilbakeblikk...

Dette var min tilværelse utenom jobb de første tre årene :-D Etter hvert ble arbeidsoppgavene litt mer varrierte, men i starten var det uante mengder panel som skulle males. Huset er 18 meter langt og omlag 8 meter bredt, to hele etasjer, og alt skulle ha malt panel... Kun den ene langveggen i den største stua skulle ha tapet, ellers er det panel til og med på baderomsveggene. En gang jeg har tid (... hmmm...) skal jeg regne ut hvor mye jeg har malt. Først to runder kvistlakk, så grunning, deretter ett malestrøk for det blir satt opp. Etter oppsetting må alle spikerhull sparkles og pusses før de punktmales. Til slutt blir siste strøket tatt, og på de hel-hvite veggene ble det to strøk etter oppsetting.


Da hybelen var nesten ferdig trumfet jeg igjennom at bordene skulle kappes til før denne prosessen startet, og det var veldig arbeidsbesparende for min del!! I tillegg slapp jeg å få så vanskelige lengder i tørkeprosessen, noen av bordene var jo over fem meter lange...

På bildet står jeg i kjelleren vår og til høyre i bildet ser dere egen-snekret "tørkestativ". Der ble panelbordene lagt inn på rad og rekke, det tok omlag 3 timer å fylle ett stativ. Jeg hadde ett her i vår kjeller, ett i svigerfar sin kjeller, ett i vognskjulet og ett på låven. På denne måten sirkulerte jeg mellom disse. Litt av en jobb bare å få all panelen ned hit i kjelleren, gjennom kjellervinduet ;-D

Men, med radioen på så var det riktig så koselig. Jeg hadde også fast besøk og litt kostehjelp av en av beboerne fra bo-& omsorgshjemmet. Han holdt meg med selskap og serverte mange gode historier, de fleste hadde nok ikke passert noen løgn-detektor tror jeg :-D Men han lærte meg å passe meg for kvistlakken, og vi hadde det skikkelig artig!!


Dette bildet er tatt ganske i starten av prosjektet vårt. Vi var så inderlig motiverte og fulle av energi og arbeidslyst. Christian ble helt utrolig effektiv på rivningsarbeidet. Slet ut to motorsager, og akkurat her går han løs på gulvet i stua i hybelen. Gnistrene sprutet pga all spikeren i gulvet under. Det var et flott tregulv, 3 cm tykt !!!! Men på grunn av at det var brukt blåleire som isolasjon, måtte dette ut. I tillegg var tregulvet som sagt bombardert med stifter og spiker og var ikke til å bevare :-(






Her bærer mannen leire fra gulvene. Bildet er så tåkete på grunn av støvet i lufta... Da Christian ga seg på kveldene etter en dag med dette, var ryggen helt grå av leire og svette til tross for tre lag tøy! Godt å få ut av huset!!!!













Dette bildet måtte jeg bare ta med, det finnes så ufattelig mange liknende bilder der mørket har kommet for lenge siden, men Christian har koblet opp diverse antall arbeidslamper og fortsetter allikevel. Sommeren og høsten i 2005 var det helt vanlig at Christian jobbet på golfbanen fra 06 om morgenen til ca 16-17 på ettermiddagen. Kom hjem og tok noen skiver på fjøla, og jobbet med huset til midnatt. Ikke rart at dette tok på. Men det var umulig å stagge gutten, han har en arbeidskapasitet en maur ville misunne han. Denne perioden bodde vi uten kjøkken og bad. Ytterdøren gikk ikke å låse, og på to rom delvis revet ned til ru-panelen bodde vi i ti måneder... Middag var hovedsaklig brød. Fikk låne en kokeplate av en kollega, så hvis vi virkelig skulle slå ut håret ble det speilegg, karbonade-smørbrød eller pannekaker. Når vi skulle dusje måtte vi ut døra, over tunet og inn til svigerfar. Men to uker før bryllupet vårt kom vi inn i hybelen, og for en lykke det var!!! Den levde vi lenge på. Tenk å bare kunne gå ned trappa fra soverommet og rett inn på et varmt og deilig bad?!? Hi hi, veldig rart å tenke tilbake på denne perioden. Men uten barn er det lite grenser for hvor mye man kan jobbe og det å bo litt kummerlig en periode tror jeg alle har litt godt av.





Dette bildet er fra det store soverommet i hybelen. Her er alle plater revet av vegger og tak så vi er nede på ru-panel. Nye vinduer er satt inn, alle lag gulv og belegg er fjernet og blåleiren som var isolasjon er båret ut i gulv-bøtter... Fy flate for en syk syk jobb... Det sorte på noen av bjelkene Christian står på er papp som han har brukt på toppen etter avretting. For himmalaja så skjevt... Mange timer med rettholdt, sort gulvpapp (tror jeg det heter) og stiftemaskin. Jeg var på dette tidspunktet halvveis i svangerskapet med Jenny og hadde jobben med å isolere gulvene. Krabbet rundt på disse bjelkene og skar glava med en gigantisk maske i fjeset :-D


























På dette tidspunktet synes vi at vi hadde kommet langt, nå var det bare å starte oppbyggingen... Hadde man bygget nytt hus ville det vært nå man startet... Huff så mye enklere det hadde vært!!



Men humøret har det ikke vært noe å si på, iallefall ikke de første fire årene. Smilet ble mer anstrengt utover i 2009, og 2010 ble et år vi prøver å glemme ;-D

















Men ENDELIG kom innflyttingen!!! 27.november 2010, var en magisk dag!! Det ble sånn omtrentelig 4 år senere enn vi trodde da vi begynte... Godt vi ikke visste det da vi startet. Men det skal også sies at prosjektet var aldri tenkt at skulle bli så omfattende da vi startet. Vi ble virkelig hektet og synes det var utrolig gøy. I bryllupstalen fra mine foreldre sa de at vi led av for stort pågangsmot. I dag må vi si oss veldig enig, men er utrolig glad for at vi ikke skjønte hva vi begikk oss ut på. For jammen har vi fått et fint hus, og stolte av hva vi har fått til. Etter innflyttingen var vi mildt sagt utslitt av alt for stort arbeidspress over alt for lang tid. Peder nærmet seg 6 måneder, hadde 4-5 nattmåltider fortsatt. Gråt fortsatt mye og sov omlag 20-30 minutter to ganger daglig KUN på armen mens mor bysset (og for all del IKKE prøvde å sette seg ned) Så slitne var vi, og følelsen da vi var inne klarer jeg ikke beskrive. Vi kunne sitte i sofaen og bare kikke rundt oss, ikke hadde vi TV de første tre ukene, men det var bare deilig å sitte i sofaen og drikke te og rett og slett ikke gjøre noe verdens ting... Det var veldig nytt!!! Husker Christian sin kommentar en av de første kveldene; "Fy f... som jeg har klora på alle disse veggene her". Kun de som har gjort liknende prosjekter selv skjønner hvor mye jobb som ligger bak. Å rennovere krever sin mann!!! Og HURRA for at jeg har en av de!!!!!!!!!!







Ingen kommentarer:

Populære innlegg