søndag 26. august 2012

Impuls-shopping i ferien...

Mens vi var på hytta var jeg som vanlig innom finn.no stadig vekk. Siden vi fikk minigrisen vår Georg har det vært et tema å få en minigris til, for Georg; han hyyyyyler mye der han står enten det er ute i innhegningen sammen med hønene og masse deilig gress å spise og høner å erte på eller om det er inne i grisebingen sin. Bare han hører en liten lyd som han tror kommer fra oss, så skriker han i ;-D Vi må jo le av han, men jeg har tolket det som selskapssyke, og da skjønne lille Wilma lå for salg på finn.no måtte jeg bare ringe og høre litt om henne.
Hun hørtes ut som en rolig sjarmerende frøken og kunne passe til den noe busete og høylytte Georg, tenkte vi. Og da jeg fikk høre navnet hennes var jeg solgt... Da jeg gikk gravid med Peder og ikke visste at det var en liten gutte-bebis, var Wilma øverst på min navnliste. Og nå har jeg jammen meg fått min Wilma... dog som minigris-utgave ;-)

Det som overrasket meg, eller jeg må vel heller si sjokkerte meg, var de to sin reaksjon på hverandre... Det som skulle bli et harmonisk lykkelig treff og artsfrend og kommende selskap ble alt annet enn harmonisk... De har hatet hverandre fra første øyekast, og den rolige, sjarmerende, milde og forsiktige Wilma ble til ei skikkelig purke, rett og slett. Hun holdt på å bite av Georg både leppa og halen, og han fightet tilbake som bare det. Visste ikke at griser kunne slåss, at de var såpass aggressive, men fy fillern jeg var redd de rett og slett skulle skade hverandre så hardt at det fikk døden til følge for en av de... Så etter masse basking med kosteskaft, vannslange og hoi-ing fikk jeg skilt de, og vet ikke helt hvor veien går herfra...

Hadde min gode mormor på besøk forrige uke, og prøvde de sammen igjen etter å ha satt de i hverandres binge (byttet binge) over natten så de måtte stå i hverandres lukt og bli litt kjent på den måten. Vet ikke om det var det som funket, men da vi prøvde de sammen da mormor var på besøk, begynte de igjen å slåss, men plutselig sluttet de... Det vil si George stakk unna med halen mellom bena og lot Wilma "vinne". Men fortsatt er det temmelig anstrengt mellom de, og jeg tørr ikke gå ifra de sammen. Hmmm... Her kommer iallefall bilder av skjønnheten Wilma, hun er ei skikkelig søtnose!



WILMA

 Peder sier han syns Wilma er kjempesøt, men vil holde seg på god avstand når hun går løs og syns mamma er super-modig som bærer henne. Wilma er forøvrig mye flinkere på å bli båret enn Georg er, så hun hyler litt når jeg tar tak i henne, men er stille på armen.

 Peder nærmer seg forsiktig, men er livredd for biola-flaska si!
 Kose-gris
 
 
Ha en fin søndag!
 
Linnesen 

Ingen kommentarer:

Populære innlegg