søndag 26. august 2012

Impuls-shopping i ferien...

Mens vi var på hytta var jeg som vanlig innom finn.no stadig vekk. Siden vi fikk minigrisen vår Georg har det vært et tema å få en minigris til, for Georg; han hyyyyyler mye der han står enten det er ute i innhegningen sammen med hønene og masse deilig gress å spise og høner å erte på eller om det er inne i grisebingen sin. Bare han hører en liten lyd som han tror kommer fra oss, så skriker han i ;-D Vi må jo le av han, men jeg har tolket det som selskapssyke, og da skjønne lille Wilma lå for salg på finn.no måtte jeg bare ringe og høre litt om henne.
Hun hørtes ut som en rolig sjarmerende frøken og kunne passe til den noe busete og høylytte Georg, tenkte vi. Og da jeg fikk høre navnet hennes var jeg solgt... Da jeg gikk gravid med Peder og ikke visste at det var en liten gutte-bebis, var Wilma øverst på min navnliste. Og nå har jeg jammen meg fått min Wilma... dog som minigris-utgave ;-)

Det som overrasket meg, eller jeg må vel heller si sjokkerte meg, var de to sin reaksjon på hverandre... Det som skulle bli et harmonisk lykkelig treff og artsfrend og kommende selskap ble alt annet enn harmonisk... De har hatet hverandre fra første øyekast, og den rolige, sjarmerende, milde og forsiktige Wilma ble til ei skikkelig purke, rett og slett. Hun holdt på å bite av Georg både leppa og halen, og han fightet tilbake som bare det. Visste ikke at griser kunne slåss, at de var såpass aggressive, men fy fillern jeg var redd de rett og slett skulle skade hverandre så hardt at det fikk døden til følge for en av de... Så etter masse basking med kosteskaft, vannslange og hoi-ing fikk jeg skilt de, og vet ikke helt hvor veien går herfra...

Hadde min gode mormor på besøk forrige uke, og prøvde de sammen igjen etter å ha satt de i hverandres binge (byttet binge) over natten så de måtte stå i hverandres lukt og bli litt kjent på den måten. Vet ikke om det var det som funket, men da vi prøvde de sammen da mormor var på besøk, begynte de igjen å slåss, men plutselig sluttet de... Det vil si George stakk unna med halen mellom bena og lot Wilma "vinne". Men fortsatt er det temmelig anstrengt mellom de, og jeg tørr ikke gå ifra de sammen. Hmmm... Her kommer iallefall bilder av skjønnheten Wilma, hun er ei skikkelig søtnose!



WILMA

 Peder sier han syns Wilma er kjempesøt, men vil holde seg på god avstand når hun går løs og syns mamma er super-modig som bærer henne. Wilma er forøvrig mye flinkere på å bli båret enn Georg er, så hun hyler litt når jeg tar tak i henne, men er stille på armen.

 Peder nærmer seg forsiktig, men er livredd for biola-flaska si!
 Kose-gris
 
 
Ha en fin søndag!
 
Linnesen 

fredag 10. august 2012

Ferie på "Drømmen"

Som liten er jeg heldig å ha utrolig gode sommer-minner fra Oddane Sand. Det var varm sand, sjø, krabbefiske, sene kvelder og late morgninger, fiskelykke, klissete barnefingre av godis selv på en ukedag... og at vi er så heldige nå å kunne gi dette og enda litt til til våre barn er så deilig!

Så her kommer et innlegg fra "Drømmen", hytta til mamma og pappa som var en drøm for de i mange mange år, selv mens vi synes toppen av lykke var sommerne på Oddane Sand satt mamma og pappa og tegnet på hytta som lå der i fremtiden, og navnet måtte jo bli "Drømmen".

Så heldige vi er som kan bruke denne hytta her på Vågøy utenfor Valle. Tøffe rundt med båten, ut til Stråholmen, Jomfruland eller en eller annen holme som er fin. Ungene storkoser seg i båt, og Peder blir så trøtt av snekke-tøffingen, han har sovnet på de fleste turene :-D

Så denne uken har det vært ferske reker, grilling, fiske, krabbefisking, strand og bading, klissete barnefingre, sandromper, sene kvelder, kveldsbad på verandaen, og late morninger, daffe-dager uten mål og mening, og bittelitt shopping i Porsgrunn på en gråværsdag, besøk av gode venner og det beste av alt; all verdens av tid til å gjøre ingenting!! Himmel!!! Så her kommer en liten bilde-serie av "Drømmen" som med stoooort hell har fått smake av det hvite og pastell-fargekartet de siste par år, en iherdig maler er min mor, og utrolig fint syns jo jeg at det har blitt ;-D


Båtene tøffer forbi og øya går inn i kveldsmodus. Fantastisk deilig med ingen biler, kun lyden av måker og båter
Peder sitter på berget ved utekjøkkenet og sjekker at oppvaskingen går riktig for seg :-) Leker med Lurven og traktoren sin, og har lykkes i å bøffe noen "Trash Pack" fra Jenny uten å bli oppdaget, derfor dette fornøyde fjeset, ser man litt anger i ansiktet også tro?! Gruer for konsekvensene... ;-D

Kos med gode venner på besøk. Løpt som gale uten en tråd i regnværet ute, da er det digg med tørre klær og ostepop i bolle
Definitivt en favoritt-krok!! Nydelig Bloomingville stol i ekte bambus med skin og koselig kilte-teppe. Mammas egenproduserte sjal over, og svartovnen fra gamlehuset i Sigdal fikk bli med til hytta.
Stuekroken, har fin utsikt til havna og sjøen herfra.
"DRØMMEN" (beklager mamma, vet du ser håndklærne som henger til tørk på rekkverket... Skulle ikke hengt der, nei... ;oD)
 Oldemors gamle skuvseng, når kvelden kommer er denne senga stapp-full av pledd, unger og bøker. Skikkelig kosekrok, og her sovner som regel jeg når kvelden er halvgammal...
 Daghemsen over spisebordet. Her har mamma og pappa tatt med det gamle rekkverket fra gamlehuset i Sigdal. Malt det blått og montert både her på daghemsen og på sovehemsen. Utrolig morsomt og gir hytta sjel og særpreg! Hvis ikke kjøkkenet hadde vært så rotete i skrivende stund skulle jeg tatt med et bilde av kjøkkenbenken der trappestolpen som er så dreid og fin er felt inn i kjøkkenbenken... Men sorry, for rotete denne gangen :-)
 Langveggen midt i hytta har fått samme blåfarge som doen, en klar blå med litt litt grønt i så den ikke blir helt babyblå. Superkoselig skap med maritime sprosser og servise og glass og alt annet et hyggelig bord kan trenge.


Kjøkken-gjengen... Skjønner dere nå hvorfor kjøkkenet ikke lar seg avbilde?!? Denne gjengen har nemlig akkurat bakt kake til mormor og besse kommer senere i kveld...
For sommeren har doen blitt malt, gulvene er hvitlasert som ellers i hytta, alle filleryene har mamma vevd, og veggen har fått blåfargen som veggen i stua. Utrolig koselig do, og slett ikke hva man forbinder med snurredass spør du meg :-D

 Usikten fra dossen er det ingenting å si på... Mammas arvegods, tror jeg.




Bli med å leke gjemsel a mamma!!! Nå kan du lete...
Tittei, hvordan visste du at jeg var her?!

 Ha en fortsatt god sommer, folkens! Den er IKKE over ennå!!!

Klem Linnesen

Populære innlegg